Leviathan (1989)

leviablucover

It will leave you gasping for air

I Hollywood kommer gode ideer sjeldent alene. Nå og da får vi to filmer nesten samtidig som er svært like. I 1998 fikk vi to «svær komet truer alt liv på jorden»-filmer i «Armageddon» og «Deep Impact». Året før to vulkanfilmer: «Volcano» og «Dante’s Peak». Litt tidligere – i 1989 nærmere bestemt – ble det produsert to filmer som begge omhandler en gjeng folk som jobber på havbunnen der de støter på skapninger som definitivt ikke er menneskelige – «Abyss» og «Leviathan«.

vlcsnap-2014-08-10-21h49m42s175

The true meaning of fear

Leviathan er skrevet av David Webb Peoples («Blade Runner», «Unforgiven», «12 Monkeys») og føles som en blanding a James Camerons «Aliens» og John Carpenters «The Thing».

Kort sagt handler filmen om en gruppe «miners» (minere på norsk?) som jobber på havbunnen der de graver opp verdifulle mineraler for mega-selskapet Tri-Oceanic Corp. Ved et uhell oppdager de en forlatt russisk ubåt. Siden ubåten er russisk, finner de omsider en flaske vodka som veldig kjapt konsumeres senere ved kveldens festivitas. Det de ikke vet, er at vodkaen er infisert med DNA som ikke er menneskelig. Etter kort tid begynner mannskapet gradvis å muteres…

vlcsnap-2014-08-10-21h54m58s217

Fra Rambo til sjømonstre

Regissør George P. Cosmatos («Rambo: First Blood Part II», «Tombstone») lagde i hans egne ord «slick American pictures with a European sensitivity». Leviathan tilbyr lite i form av en sterk visuell personlighet, men er veldig pent fotografert og lyssatt, hovedsakelig i mørke blå- og gråtoner.

En ting jeg setter stor pris på med litt eldre filmer, er klippingen. Med dagens teknologi og digitale klipping, virker det å være voldsomt fristende og lage kjappe, nanosekunders lange klipp. Dette resulterer ofte med actionscener som blir et virvar av migrenefremkallende bevegelse (for eksempel den siste «Transformers»-filmen).

På åttitallet var det nok i overkant vanskelig å lage montasjer med såpass korte klipp, og det er jeg glad for. Leviathan har faktisk en del heftig redigering, men scenene blir aldri uoversiktlige eller for masete.

vlcsnap-2014-08-10-21h58m03s72

It’s game over, man!

Hovedrollen spilles av RoboCop, eller Peter Weller som han egentlig heter. Andre fjes jeg kjenner igjen er mannskapets doktor, Richard Crenna (Rambo-filmene) og den minst kjente av gutta i Ghostbusters, Ernie Hudson (bildet ovenfor).

Mannskapet kan ganske enkelt sammenlignes med soldatene i «Aliens» – alle har sin noe stereotype personlighet, og dialogen er full av «tøff i trynet»-onelinere som minner om andre typiske machofilmer fra åttitallet:

«One tiny little hole in a fucking toe of his suit, man. No bigger than your dick. Yeah, the way the ocean came in, the pressure just crammed his whole body up into his helmet in a matter of seconds. We just buried his helmet. That would have been you, DeJesus. «

vlcsnap-2014-08-10-21h59m06s175

Monsterdrakt og hvalsang

Filmens spesialeffekter og monstre er levert av Stan Winstons effektstudio. Stan Winston er kanskje mest kjent som designer av utseendet til den utenomjordiske jegeren i «Predator» samt kyborg-skjelettet til «The Terminator». I Leviathan får man kun se monsteret i kjappe glimt. Går man gjennom filmen bilde for bilde, ser man at monsteret spilles på godt gammeldags vis av en «man in a suit», men jeg synes det har sin sjarm. Vellaget er det i alle fall.

Musikken leveres av selveste Jerry Goldsmith, kjent for en drøss med flotte komposisjoner («Star Trek: The Movie», «Omen», «Planet of the Apes» bare for å nevne noen av filmene han har skrevet musikk til). I Leviathan fungerer det musikalske mer som et bakteppe som setter stemningen, enn noe man hele tiden legger merke til. Åpningssekvensens lydspor bruker hvalsamples satt til melodier, som både er passende og oppfinnsomt.

vlcsnap-2014-08-10-21h59m52s112

How long can you hold your breath?

Leviathan er en underholdende monsterfilm som både ser bra ut, har en knippe godkjente skuespillere samt til tider er ganske så spennende. Muligens er det Stan Winstons monstereffekter som til syvende og sist gjør Leviathan mer severdig enn en hel drøss av lignende filmer som kom ut på åttitallet, men den har også et godt driv og blir aldri kjedelig.

Trailer:

Filmen: 7/10

Ostness: 6/10

Hele filmen ligger på youtube.

Tom Andersen

PS: Hvis du har forslag på filmer du har lyst jeg skal skrive om kan du maile meg.