The Stuff (1985)

The_Stuff_DVD_boxart

Det var en gang jeg brukte å se på NRK…

Nattkino på NRK. Kjent begrep for oss *ahem* litt eldre filmfans i Norge. Jeg så mange bra filmer for første gang på nattkino. Alien så jeg. Psycho også. Blade Runner og så videre. Skrekk-komedien The Stuff (eller «Kampen mot Dødsmikroben» som den fantastisk nok heter på norsk) var en av de litt mindre bra filmene NRK viste i den tiden (var vel rundt skaviseee…1989-1990). Selv om filmen ikke kunne sies å være noen umiddelbar klassiker, husker jeg at synet av vidåpne gap med tjukk hvit gugg tydende ut av kjeften er noe som brente seg fast i netthinna.

Filmen handler om en utenomjordisk organisme, som både smaker og ser ut som en blanding av iskrem og yoghurt samt at den er like vanedannende som kokain. Organismen blir funnet i et steinbrudd, samlet og siden solgt som produktet «The Stuff». Folk kan ikke få nok av greia og snart blir hele USA hektet. Problemet er bare at folk som blir avhengig gjøres om til livsløse zombier – nikkedukker for disse romvesene. Den eneste redningen kommer i form av den selvutnevnte «industrielle sabotøren» Mo Rutherford.

the-stuff3

Atsjoo!

Ostemaker Cohen

Regissør og manusforfatter Larry Cohen har mange cheesy filmer på samvittigheten. Alt fra blaxploitation-klassikeren «Black Caesar» til skrekkfilmer som «It’s Alive», «God Told Me To», «Return to Salem’s Lot» og «Maniac Cop» (som jeg tidligere har omtalt HER). Han har også en og annen seriøs film på CV’n som «Best Seller» og «Phone Booth». Felles for filmene han selv har regissert er historier innen diverse exploitation-sjangre, lagd med beskjedne budsjett. For folk som er over middels opptatt av kultfilmer er han et kjent navn.

Cohen er også en fyr som liker å komme med samfunnskritiske stikk i sine manus. I «The Stuff» setter han spørsmålstegn ved den gryende konsumerismen (riktignok passende også i dag) samt amerikas forkjærlighet til sine militære styrker.

For å sitere hovedpersonen:
«You think you can shoot anything you don’t like? Well, what if what you don’t like is INSIDE you? How you gonna shoot that?!»

still-from-the-stuff1

En av de mange satiriske reklamesnuttene.

Godt/dårlig skuespill?

«The name’s Mo Rutherford. They call me that ’cause when people give me money, I always want mo’.»

Hovedrollen Mo Rutherford spilles av Michael Moriarty. Husker jeg lenge har hatt det for meg at denne fyren er en skikkelig dårlig skuespiller. Mye på grunn av rollen i nettopp «The Stuff». Etter å ha sett filmen på nytt lurer jeg på om at det har litt med hvordan han tolker figuren – man får følelsen av at han er en smule dum. Som en av hans motspillerer poengterer:

«You’re not as dumb as you look» hvorpå Rutherford svarer «Nobody’s as dumb as I look»

…altså ligger det nok mye i hvordan rollefiguren fremstår. Har også sett ham i et par andre filmer – «Q: The Winged Serpent» og «Return to Salem’s Lot» – men jeg kan ikke si jeg ble så imponert over prestasjonene hans i de filmene heller (morsomt sammentreff: i følge imdb er han kreditert med rollen som «Harry Potter Sr.» i filmen «Troll» fra 1986).

stuff_shot4l

Opp etter veggen glad i iskrem.

Ni av ti på osteskalaen

Det er mange kvalifiserte cheesy innslag i filmen. Jeg liker spesielt at det ligger en militær base med en (privat?) hær bare noen mil unna utenomjordingenes hovedkvarter. Veeeeldig beleilig når helten vår trenger bevæpnede styrker for å storme fiendens leir. Nevnte hær ledes av Colonel Malcolm Grommet Spears (Paul Sorvino fra «Good Fellas») som er en skikkelig høyrevridd karrieremilitær av sorten «America for Americans».

Med maskingevær meier han ned flere «Stuff»-besatte folk, og når de etterpå ligger døde med hvitt gugg sprutende fra alle kulehullene han lager, roper han:

«I kinda like the sight of blood, but this is disgusting!»

Garret Morris spiller «Chocolate Chip» Charlie, en fyr med selvbilde som en svart Bruce Lee.

«There’s a HOLE in that sucka!» utbryter han etter han slått knockout på en slemming.

«The Stuff» er full av slike teite/morsomme one-liners og situasjoner man skjønner ikke er ment å tas på fullt alvor.

the-stuff

Yum yum gimme sum

You make me feel all gooey inside

Utvilsomt det jeg liker mest i «The Stuff» er spesialeffektene. De er skikkelig overdrevne og av det billige slaget, men også sjarmerende og veldig passende til «tonen» i resten av filmen. Filmens kuleste scene er når en av filmens bad guys blir splættet av iskrem-monsteret (eller hva man nå skal kalle det) og blir klistra opp langs veggen. Her har de faktisk brukt samme innspillingssett som i «Nightmare on Elm Street». Se for deg scena når hun ene dama blir dradd langs veggen og så opp i taket, så skjønner du sikkert hva jeg mener (og hvis du ikke allerede har sett Elm Street – gjør det!).

the-stuff-2

Morsomt gjensyn

Jeg var litt spent når jeg skulle se «The Stuff» på nytt. Det er jo en god, lang stund siden jeg så den sist. Jeg må uansett si at det ble et positivt gjensyn. Filmen ligger litt og balanserer på grensen til å havne i kategorien «so bad, it’s good», men jeg ser nå at mye av humoren i filmen definitivt er intensjonell. Den er rimelig kort, har et høyt tempo, morsomme one-liners og er ganske så underholdende. Sjekk ut filmen hvis du har litt tid til overs en kveld og tilgang til Netflix (amerikansk).

…Og jada, filmen finnes faktisk også i sin helhet på Youtube.

stuff2

Kule, cheesy effekter.

Trailer på youtube:

filmen: 6/10

ostness: 9/10