Robot Jox (1989)

The ultimate killing machine. Part Man. Part Metal.

Vi befinner oss vel femti år i en postapokalyptisk fremtid. Krig er forbudt. De største nasjonene, USA og Sovjetunionen sloss om å okkupere de forskjellige kontinentene i gladiatorkamper utkjempet med digre roboter. Disse robotene styres av superstjerner kalt Robot Jox (en slags fremtidisering av det engelske ordet «jocks», mest sannsynlig). Når filmen starter er det naturressursene til Alaska det kjempes om. Den sympatiske amerikaneren, Achilles har allerede vunnet ni kamper og ser frem til å pensjonere seg etter serier nummer ti. Som han selv sier: «I don’t want money – I want out». På innbytterbenken venter genproduserte mennesker kalt «tubies» på å ta over samtidig som en spion holder på å sabotere hele greia fra innsiden. For å unngå at de slemme kommunistene tar over verden, må Achilles vise at han kan overvinne den onde, sadistiske russeren, Alexander.

RobotJox199013_zps5d334e04

Regi er av Stuart Gordon. Gordon er ansvarlig for en rekke filmer jeg har sansen for, som «Re-Animator (1985)» (Jeffrey Combs har faktisk en pitteliten rolle i denne filmen også), «From Beyond (1986)», «Dolls (1987)», «Castle Freak (1995)» og «Dagon (2001)». «Robot Jox« er ikke blant de beste filmene på CV’en hans, men er en underholdende og cheesy blanding av science fiction og action.

«Robot Jox» tok lang tid å lage. Den ble påbegynt i 1986 men ble ikke utgitt før nesten tre år senere. Dette mye på grunn av at manusforfatterne ikke kunne bli enig hvorvidt filmen skulle bli seriøs samfunnskritikk, eller ren popcornsunderholdning. Joe Haldeman ble skuffet over samarbeidet med Gordon og hadde dette å si om filmen:

«I would try to change the science into something reasonable; Stuart would change it back to Saturday-morning cartoon stuff. I tried to make believable, reasonable characters, and Stuart would insist on throwing in clichés and caricatures. It was especially annoying because it was a story about soldiers, and I was the only person around who’d ever been one.»

robot-jox-image-3

Filmens bad-guy, Alexander.

Det er litt morsomt å se filmen når man allerede sitter inne med denne kunnskapen. Av og til er dialogen tung og dyster f.eks. når det snakkes om hvordan man behandler frykt i kampsituasjoner. Andre ganger er tonen lett og ledig, som i en typisk action-komedie. Man ser altså spor av hva filmen kunne ha blitt. Det er selvsagt umulig å si om det kunne ha ført til en bedre film. Resultatet føles som en blanding Paul Verhoevens «Robocop» og Guillermo Del Toros «Pacific Rim» uten at man i noen grad kan sammenligne kvaliteten.

robotjox4

…og hans gode motpart, Achilles.

Det er nok av ostete innslag i «Robot Jox». Filmens «love interest» spilles av Anne-Marie Johnson. Hun er en gen-fremstilt kvinne, skapt for å bli kriger og er helt uten moralske skrupler eller frykt. Hun er høy, androgyn og ser litt ut som Justin Bieber. Veldig morsomt er det når hun viser frem kampsportkunstene sine og det er ganske åpenbart at det vi ser er en stuntmann som har lånt parykken og uniformen hennes.

Den russiske bad-guy’en Alexander er spilt av Paul Koslo (som på 70-tallet var å se i filmer som «Omega Man», «Vanishing Point» og «Joe Kidd»). Koslo virker som han kommer rett fra settet av en femtitalls monsterfilm. Han spiller rollen som om han var en gal vitenskapsmann der han med ond kaklende latter spyr ut replikker som «Van veek from now you’re mine. I keel you dead!» – en salig blanding av Colin Clive fra «Frankenstein (1931)» og Dolph Lundgren som Ivan Drago.

Musikken (av Frederic Talgorn) er ganske passende. Patriotisk samt litt sånn i overkant heroisk, og får meg med en gang til å tenke på hovedtemaet til tv-serien «The A-Team».

robotjox5

Filmens kuleste scener, er uten tvil robotkampene selv. Filmen ble produsert en håndfull år før CGI-eraen for fullt satte i gang med «Jurassic Park» og «Terminator 2: Judgment Day», så her snakker vi «stop-motion» à la Ray Harryhausen. Modellene er kompetent nok skapt og den noe stacatto animasjonen gir robotene en overbevisende følelse av tyngde.

Jeg må si det føles litt godt i sjela å se slike gammeldagse metoder en gang i blant. Dagens filmer tyr altfor ofte til middelmådig grafikk som mange ganger gjør at filmene får et litt for polert utseende – litt sånn «plastic fantastic». Jeg sitter nok inne med en del nostalgisk tilknytning til «stop-motion»-teknikken, men slike filmer minner meg for eksempel om AT-AT’ene i «Empire Strikes Back». Bra saker.

Robot_Jox_screenshot-600x300

I følge imdb har «Robot Jox» så mange som fire oppfølgere: «Crash ‘n Burn (1990)», «Robot Wars (1992)» og «Robot Warriors (1993)», men selv uten å sett en eneste av dem, tror jeg det er trygt å si at kun enern er verdt å se.

«Robot Jox» er en temmelig obskur, smått bortgjemt b-film, og harry som bare det, men sjekk traileren under  – liker du cheesy filmer er det umulig å ikke få lyst å se resten av filmen.

Oppdatering: Filmen ligger faktisk i sin helhet på youtube.

Med denne filmen tenkte jeg å eksperimentere litt med et poengsystem, så får vi se om det er noe jeg kommer til å fortsette med.

Filmen: 6/10

Ost-ness: 7/10